HVA ER MONTESSORIPEDAGOGIKK?

Pedagogisk metode 

etter italienske Maria Montessori (1870-1952).

Pedagogikken er basert på barnas egenverdi, læring uten negative inntrykk, og at elevene selv skal søke etter kunnskap. Elevene undervises i grupper på 3 år om gangen; 3-5 år, 6-8 år og 9-12 år. De er ikke inndelt i klasser. Montessoriskolene er også kjent for sitt konkretiseringsmateriell for innlæring av matematikk, språk og andre fag.

Individuelt tilpasset læring vektlegges tungt. Elever skal få oppgaver tilpasset sitt kunnskapsnivå. Maria Montessoris utgangspunkt var at barn kan masse om de får tilrettelagt undervisning. Dette har også vist seg svært gunstig for barn med spesielle behov.

Undervisningen bygger på en helhetstenkning som gjør at undervisningsopplegget er noe annerledes enn det du møter på andre skoler. Undervisningen er likevel godt koordinert med planene som den vanlige skolen bygger på, som f. eks fagplaner. Hovedemnene i under-visningen er basert på jordens og menneskehetens historie. Elevene arbeider etter tidslinjer. De yngste elevene starter opp med universets og jordens tilblivelse. Så langt det er praktisk mulig vil de fleste fag bli integrert i disse temaene. I størst mulig grad arbeides det med tverrfaglighet og med prosjekter for at barna i praksis forstår at kunnskapen ikke er fragmentarisk, men tvert imot henger sammen og skaper en helhet. I hvert tema tas det utgangspunkt i helheten for så etterhvert å sirkle seg inn mot detaljene. Slik er arbeidsmåten i alle emner. På denne måten ser elevene tydelig at alt har en sammenheng, at menneskene og alt øvrig liv på jorden er avhengig av hverandre. Elevene får et helhetlig perspektiv. På denne måten blir det lettere for elevene å se mening og strukturer i det daglige arbeidet.

Det som kjennetegner en montessoriklasse - enten barna er i barnehagealder, barneskolen eller ungdomsskolen - er et yrende liv og samtidig stor ro. Det yrende livet skyldes at barna arbeider individuelt eller i grupper. Barna har frihet til å velge materiell det har blitt presentert for med dertil følgende oppgaver. Om det velger individuelt arbeid eller samarbeid med en eller flere, avgjøres i hvert tilfelle. Med frihet følger ansvar. Siden alle har samme frihet, har alle også ansvar for ikke å forstyrre andre i deres arbeid.

Elever i Montessoriskolen har frihet i forhold til hva de jobber med. Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover noen annens. Barnet skal ha muligheten til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell. Barna ikke bare FÅR, men BØR, snakke sammen om sitt arbeid.

En montessorilærer fungerer som en veileder, som en person som følger barnet, men som ikke er hovedpersonen. Det er barnet som er i sentrum. Målet er at barnet får utfordringer i pakt med sine evner og ferdigheter. Da vil det oppleve mestringsglede og utvikle tro på seg selv. Samtidig er det viktig at læreren griper inn mot alt som motvirker et godt arbeidsmiljø.

Klasserommet er inndelt etter fag, slik at elevene vet nøyaktig hvor de finner materiell og litteratur. Det ligger nøye vurderinger bak valg av plasseringer, møblering, farger og bilder på veggene. Alt i klasserommet skal bidra til å inspirere elevene til ro og arbeidsglede. Elevene har ansvar for til enhver tid å holde orden i klasserommet.

Omgivelsene skal gi elevene stimulans og trygghet. Stimulans får elevene av interessante arbeidsoppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende miljø.

 

 

Nyttige internettsider:            

www.montessorinorge.no

 

Visste du at
i en montessorigruppe vil det alltid være aldersblanding. Dette har mange grunner. Barn utvikler seg i ulik takt. At det er forskjell i utviklingstrinn er helt normalt når det er aldersblandede grupper. Derfor vil ikke en som "ligger etter" i et område føle det som et nederlag fordi det ikke er sammenligningskriterier på samme måte som i en gruppe med bare jevnaldrende. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs for en medelev eller for ei arbeidsgruppe.

Visste du at
bevegelse er en naturlig del av barndommen og gjennom bevegelse kommer kunnskap. Alt i montessorimiljøet er arrangert med dette som mål; barna har et rikt utvalg av materiell og mulighet til å bevege seg.

Visste du at
Maria Montessori så at barn har et naturlig behov for selvstendighet. De vokser på å mestre aktiviteter eller situasjoner selv. Selvtillit er basert på det de føler at de mestrer, og miljøet er planlagt for å ivareta dette. Barna kan selv bestemme hva det skal arbeide med etter veiledning fra læreren og ut fra ukas arbeidsplan. Forutsetningen for at dette skal kunne fungere innenfor disiplinerte rammer og føre til at barnet tilegner seg kunnskap, er at barnet har lært seg å arbeide selvstendig og systematisk.

Visste du at
I montessoriskolen spiller elevenes aktivitet en stor rolle av følgende årsaker:

- for at skolearbeidet skal være meningsfullt, engasjerende og stimulerende
- for at skolearbeidet skal kunne individualiseres
- for at skolearbeidet skal fokusere på undersøkelse og problemløsning
- for at skolearbeidet skal utvikle elevens evne til å ta ansvar, samarbeide, tenke kritisk og bli kreativ

  • Montessoripedagogikken er opptatt av å utvikle og utdanne hele barnets potensiale: fysisk, intellektuelt, åndelig, sosialt og emosjonelt. 
  • Montessoripedagogikken bidrar til at barnet selv aktivt søker og mottar kunnskap. 
  • Man ser at montessoribarn beholder entusiasmen til det å lære og utvikler tilpasningsdyktighet og selvstendighet. Det utvikles forståelse for alle fagenes gjensidige avhengighet og samhørighet. 
  • Barnets kreativitet og forestillingsevne blir stimulert gjennom tverrfaglig tilnærming i alle fag. (Dette inkluderer forming, drama og musikk). 
  • Montessorimetoden legger til grunn at barn utvikler seg i ulike perioder, istedenfor etter en universal lineær modell. Barnas perioder vil være preget av ulike tendenser, med fokus på spesielle ting. Derfor må miljøet være tilrettelagt på en slik måte, at barnet finner stimuli og utfordringer som motiverer til læring, lek og utvikling. Strukturen i læringsmiljøet tillegges stor betydning. I tillegg skal læringsrommene være innbydende, ryddige og med god kvalitet på materiell og inventar. 
  • Den montessoriske metode er utviklet for å imøtekomme barns trang til å lære og deres kapasitet til å utvikle egne ferdigheter. Da mange av arbeidsoppgavene løses i individuelt tempo, slipper man konkurransepresset. Flere av læringsaktivitetene som finnes i montessoriklasserommet er selvkorrigerende. Dette blant annet for å bygge opp om selvtilliten da den menneskelige selvutvikling styrkes av å korrigeres på en omsorgsfull måte.
  • Montessorimetoden er unik i sin forståelse av at barn er individuelle individer, og som må aksepteres som man er. Man tenker at individuelle særegenheter er en styrke som samlet sett gjør gruppen sterkere og dyktigere. Selv om man fokuserer på individet, er man svært opptatt av betydningen av grupper, samspill og samarbeid. Skolen oppfordrer til samarbeid, og arbeider aldersblandet gjennom skolehverdagen.
  • Montessoriskolens anerkjennelse av individet kan sees på som en motsetning til den tradisjonelle norske tenkemåten, hvor man etterstreber likhet. Den norske enhetsskolen har blant annet blitt kritisert for å tilby undervisning som passer gjennomsnittet, og er dermed bare tilpasset én gruppering i skolen. 
  • Montessoriskolen mener at ved å tilby et differensiert og individuelt tilrettelagt læringsmiljø oppnår man en skole som skaper likhet for alle.
  • FORSIKRING om at barnet lærer på en konkret, engasjerende og morsom måte når det er modent og mottagelig for det. Maria Montessoris spesielt tilrettelagte læringsmiljø sørger for dette. Et viktig element er det spesielt utformede montessorimateriellet. 
  • VITEN om at ditt barn blir respektert, verdsatt og veiledet av montessoriutdannede lærere som har kunnskap om barns spesifikke utviklingsmessige behov. 
  • VISSHET om at utvikling av sosiale ferdigheter prioriteres. Barnet møter forventning om gjensidig respekt og omsorg for andre, og det lærer å sette pris på vår egen og andres kultur. 
  • TILFREDSHET fordi det å bygge barnets selvbilde står sentralt i et montessorimiljø. Lang erfaring tilsier at metoden bidrar til harmoni, konsentrasjon, selvdisiplin, selvstendighet, så vel som kunnskap. 
  • DELTAKELSE i barnets skolehverdag og utforminga av den. Samarbeidet mellom heim og skole er tillagt stor vekt, og foreldrene får innføring i montesorripedagogikken. Foreldrene deltar også i drifta av skolen gjennom praktisk arbeid som vedlikehold og ulikt komitéarbeid.

Maria Montessori levde fra 1870 til 1952. Hun var den første kvinne som studerte medisin og den første kvinnelige lege i Italia. Gjennom hennes arbeid med handikappede og sosialt tilbakestående barn, utarbeidet hun en utdanningsmetode som senere har blitt kalt Montessorimetoden. Som et resultat av hennes videre studier, observasjon og eksperimentering, fant hun ut at prinsippene i hennes metoder var anvendelige ovenfor alle barn. Hun har hatt innvirkning på fagområdet utdanning generelt og på måten vi forstår og underviser barn i dag.

Montessoris innflytelse er ikke bare synliggjort gjennom det høye antallet skoler verden over som bærer hennes navn, men også innenfor områdene barneomsorg, utdanning og barnets utvikling. Mange av hennes ideer er nå en del av vår felles kunnskap, språk og tanker omkring barn. Hun var en reformator innen området utdanning. Ideer som ble møtt med stor motstand i hennes tid, blir nå sett på som en naturlig del av aksepterte aspekter av barndom.

Dette utdanningssystemet er både en filosofi om barnets utvikling og en logisk forklaring for å veilede slik vekst.

Metoden er basert på barnets utviklingsbehov for frihet innenfor grenser, i tillegg til et nøye tilrettelagt miljø som garanterer tilgang til materialer og erfaringer.

 

Gjennom dette utvikles barnets intelligens i tillegg til fysiske og psykologiske ferdigheter. Metoden er utviklet for fullt ut å utnytte barns trang til å lære og deres unike evne til å utviklederes egen dyktighet.

Barnet trenger voksne som kan vise det mulighetene i livet sitt, men barnet må selv velge sin respons til disse mulighetene.

Helhetlig tilnærming til barnet

Det primære målet for et Montessoriprogram er å hjelpe hver enkelt elev til å nå sitt fulle potensiale på alle områder i livet. Aktivitetene fremmer utviklingen av sosiale ferdigheter, emosjonell vekst og fysisk koordinasjon i tillegg til kognitiv forberedelse for senere studier.

Den helhetlige studieplanen, under ledelse av en spesialutdannet lærer, lar barnet få erfare gleden ved å lære, gir det tid til å ha glede av prosessen, og sikrer utvikling av selvaktelse. Den helhetlige tilnærmingen gir erfaringene som barnet bygger sin egen kunnskap på.

Det tilrettelagte miljøet

For å muliggjøre selvstyrt læring, må hele læringsmiljøet – klasserommet, lærematerialet, samværsformene og atmosfæren være støttende for barnet. Læreren skal sørge for de nødvendige ressursene, inkludert muligheten for barnet til å fungere i et trygt og positivt miljø. Læreren og barnet skaper sammen et gjensidig forhold basert på tillit og respekt, som fremmer selvtillit og vilje til å prøve nye ting.

Montessorimaterialene

Dr. Montessori’s observasjoner av hva slags ting barn liker å holde på med og stadig kommer tilbake til, førte til at hun laget en rekke materialer som spiller på flere sanser, samtidig som de er trinnvise og selvkorrigerende. Disse materialene gjorde det lettere å lære.

Læreren

Opprinnelig ble læreren kalt "veiviser". Montessorilærerens fungerer som tilrettelegger av læringsmiljøet, ressursperson, rollemodell, en som viser frem materialer og metoder, nedskriver av dokumentasjon og en nøyaktig observatør av barnets oppførsel og utvikling. Læreren skal fremme læring. For å bli godkjent som Montessoripedagog må man i tillegg til lærerutdanning gjennomgå Montessoriutdanning på høyskolenivå og et år med elevundervisning under veiledning. Utdanningen er spesialisert for de ulik

Hovedhensikten med Montessoriskolen er å sørge for et nøye planlagt, stimulerende miljø som hjelper barnet med å utvikle et utmerket grunnlag for kreativ læring. De spesifikke målene for barn som går på en Montessoriskole er:

Utvikling av en positiv holdning til skolen og skolegang

De fleste læringsaktivitetene er individualiserte: for eksempel engasjerer hvert barn seg i oppgaver som spesielt appellerer til ham, fordi han opplever at aktiviteten passer til sine behov og sitt modenhetsnivå. Som et resultat av dette, arbeider barnet i sitt eget tempo, gjentar øvelsen så ofte som han ønsker, og opplever gjennom dette å gjennomføre en rekke oppgaver med vellykket resultat. På denne måten bygger barnet opp en positiv holdning til selve læringsprosessen.

Hjelpe barnet med å bygge opp selvtillit

I Montessoriskolen er oppgavene og aktivitetene laget på en slik måte at de bygger på det barnet allerede behersker. Dermed unngås den negative opplevelsen av stadig å mislykkes. En nøye planlagt serie av vellykkede erfaringer bygger på en indre sikkerhet i barnet, som forsikrer henne om at hun kan lære på egen hånd. Slike aktiviteter som forsterker barnets selvtillit er med på å fremme en sunn følelsesmessig utvikling.

Hjelpe barnet med å bygge opp en vane av å kunne konsentrere seg

Effektiv læring forutsetter at man lytter nøye og vier oppmerksomheten til det som blir sagt eller demonstrert. Gjennom en rekke oppslukende opplevelser, lærer barnet vanen av å yte utvidet oppmerksomhet, noe som igjen fremmer evnen til å konsentrere seg.

Skapelse av en vedvarende nysgjerrighet

I et samfunn i hurtig forandring blir vi alle elever i faser av livet. En dyp, iherdig og vedvarende nysgjerrighet er en forutsetning for kreativ læring. Ved å gi barnet muligheten til å oppdage kvaliteter, dimensjoner og relasjoner i en rik variasjon av stimulerende læresituasjoner, utvikles nysgjerrighet, og et viktig element i kreativ læring har blitt opprettet.

Utvikle vaner av å ta initiativ, og å holde seg til det man har begynt med

Ved å omgi barnet med appellerende materialer og læringsaktiviteter som er tilrettelagt for dets indre behov, blir det vant til å engasjere seg i aktiviteter på egen hånd. Gradvis fører dette til en vane av å ta initiativ – en viktig egenskap innen ledelse. ”Grunnleggende regler” sier blant annet at man skal fullføre en påbegynt oppgave, slik at det etter hvert blir en selvfølge å jobbe iherdig, og det skal være en del av oppgaven å sette materialet tilbake på plass etter at oppgaven er løst eller gjennomført. Denne forventningen om at oppgaver skal bli fullendt fører gradvis til en vane av iherdighet og utholdenhet.

Fremme indre trygghet og ordenssans hos barnet

Gjennom et ryddig, pyntet, men enkelt miljø, blir barnets behov for orden og indre trygghet vel tilfredsstilt. Dette blir synliggjort gjennom den beroligende effekten miljøet har på barnet. Ettersom hver gjenstand i et Montessori-klasserom har en fast plass, og ordensreglene fastholder at alt skal legges på sin plass, blir barnets indre behov for orden direkte imøtekommet.

Maria Montessori så et stort behov for reformer innen utdanningssystemet i hennes egen tid, slik vi også ser behovet for reformer innen vårt utdanningssystem i dag. Hennes mål var å utvikle barnets hele personlighet, og hennes system er basert på en sterk tro på det spontane arbeidet i menneskets intellekt. Hennes tre grunnpilarer er observasjon, individuell frihet, og tilrettelegging av omgivelsene. Disse grunnprinsippene og deres mange praktiske uttrykk i møte med barn blir gradvis en del av vårt utdanningssystem. Moderne klasserom for barnehager bruker møbler i barnestørrelse og lærematerialer som først ble introdusert av Maria Montessori. Allmenne konsepter som individualisert læring og program etter modenhet, ”læring via hånden”, klasser uten klassetrinn, kombinerte aldersgrupper, gruppelæring og åpne klasserom speiler mye av hennes tidlige innsikt.

Småbarnsforeldre i vår tid ønsker å føle seg trygge på at de overlater sine barn til et miljø som ivaretar alle akademiske, sosiale og følelsesmessige behov. Et Montessorimiljø oppfyller alle de nevnte behovene, men det lærer i tillegg barna en ”jeg kan klare det” - holdning, som øker sjanser for at de skal lykkes på mange områder videre i livet. Her er noen karakteristika og fordeler med Montessorimetoden:

  • Barn fra tre årskull i et klasserom – eldre barn hjelper de yngre, gir følelse av samhold, bygger opp selvaktelse.
  • Selvkorrigerende materialer i klasserommet – barna lærer gjennom sine egne feil å ta de riktige valgene, i stedet for at læreren må påpeke dette overfor barna.
  • Individuell læring foregår innenfor miljøet – Montessori anerkjenner at barn lærer i ulike tempo og lar denne veksten skje.
  • Barna er rolige ut ifra eget ønske om å vise respekt for de andre i miljøet – Montessoriklasserommet lar barn trekke seg inn i sin ”indre ro” som er en naturlig del av deres personlighet.
  • Det legges vekt på praktisk læring heller enn abstrakt læring – barn har behov for å erfare konsepter i konkrete ”ta på med hendene”–måter.
  • Det er et miljø som setter barnet i sentrum. Alle materialene er lett tilgjengelige for barna, plassert på hyller tilpasset deres høyde. Møblene er tilpasset slik at barn kan sitte behagelig og utsmykning og bilder er plassert i barnas synshøyde.
  • Barn arbeider ut fra gleden ved å arbeide og opplevelsen av oppdagelse - barn er naturlige ledere eller ”svamper” og fryder seg over å lære nye oppgaver. Deres interesse ligger heller i selve arbeidet enn i sluttproduktet.
  • Miljøet gir en naturlig sans for disiplin – ”grunnreglene” eller forventningene rettet mot barnet er klart uttrykt og blir håndhevet både av barna og lærerne.
  • Miljøet er tilrettelagt for barna – alt i rommet har en fast plass på en hylle. Barn har en naturlig ordenssans. Det at rommet er tilrettelagt på denne måten, tillater barnet å vokse på en positiv måte.
  • Læreren har en lite påtrengende rolle i klasserommet – Elevene blir ikke motivert gjennom læreren, men gjennom trangen til selvutvikling.

Objektene som er plassert på hyllene i klasserommet er ”materialer” snarere enn ”leker”. Barna ”arbeider med materialer” i stedet for å ”leke med leker”. Dette tillater barna å få mest mulig utbytte fra omgivelsene gjennom en opplevelse av egenverd – den samme opplevelsen de voksne får gjennom å dra på jobben og ”utføre et arbeid”.

”Grunnreglene” beskytter rettighetene og friheten for hvert individuelle barn og for gruppen som helhet. Reglene fremmer internaliseringen av ”skolevennelig oppførsel” og verdier som inkluderer egenkontroll av impulser, omtanke for andre, og en opplevelse av ansvar både for seg selv og for at gruppen skal ha det bra. Reglene kan bidra til å gjøre skoledagen lettere, få dagene til å fungere bedre, lære barna å være mer selvstendige, og bidrar til å utvikle ansvarsfølelse. Antallet ”grunnregeler” blir som regel begrenset til et minimum, blir fremlagt på en positiv på en positiv måte, der trygghet, respekt for andre og miljøet blir vektlagt, og gevinsten av å følge reglene tilfaller alle i gruppen.

Her er en liste av noen typiske, ofte selvfølgelige, grunnregler som blir fulgt i de fleste Montessoriklasserom:

  • Barnet velger arbeidsmateriale det vil bruke fra en hylle og tar det med til et passende arbeidssted på et bord, på gulvet eller et annet tilpasset sted.
  • Barnet kan bruke materialet så lenge det vil, så lenge det behandler det med respekt.
  • Etter at materialet er brukt, skal barnet legge det tilbake på den rette plassen i hyllen, i samme stand som når det ble hentet, slik at det er klart til bruk for nestemann.
  • Barnet skal selv ordne opp i miljøet, rydde opp søl og rot, legge puter på plass, skyve å plass stoler osv. etter hver aktivitet.
  • Barnet har lov til å arbeide alene – ingen skal tvinges til å dele materialer med andre når de først har valgt det de vil arbeide med.
  • Barnet har rett til å velge å ikke holde å med materialer eller aktiviteter.

Andre felles ”grunnregler” blir laget for å sikre trygg bruk av spesielt materiell, når en gruppe er på utflukt eller når man oppholder seg på områder under tilsyn.

Montssoribarn er usedvanlig omstillingsdyktige. De har lært å arbeide både selvstendig og i grupper. Ettersom de har blitt oppmuntret til å ta avgjørelser i en ung alder, er disse barna problemløsere, og kan ta valg og disponere tiden sin bra. De har også blitt oppmuntret til å utveksle ideer og til å diskutere deres arbeid fritt med andre. God kommunikasjon gjør det lettere å tilpasse seg nye situasjoner.

For å lette overgangen, må god kommunikasjon mellom Montessoriskolen og den tradisjonelle skolen opprettholdes. Montessoriforeldre og lærere kan besøke den tradisjonelle skolen og forberede barnet på det som vil bli forskjellig. Lærere fra den tradisjonelle skolen kan bli oppmuntret til å besøke Montessoriklasser for å observere hvilket akademisk nivå de arbeider på.

Enhver god lærer vil møte barnet på dets nivå av utvikling/modenhet, og gjøre nødvendig rom for det som allerede har blitt oppnådd. Det er viktig at foreldre følger med i barnets arbeid i den nye akademiske situasjonen og holder en nær kontakt med barnets lærer. Foreldre og lærere som arbeider sammen kan se til at barnet opprettholder gleden over å lære, som det har tilegnet seg på Montessoriskolen.

Vanene og ferdighetene barnet har tilegnet seg i et Montessoriklasserom kan det dra nytte av gjennom hele livet. Ferdigheter som å jobbe mer effektivt, observere mer nøye, konsentrere seg mer effektivt, uansett hvilke veier man skulle gå. Hvis barnet er i et stimulerende miljø, enten det er hjemme eller på skolen, vil ”selvinnlæringen” som er den eneste ekte utdanningen fortsette.

Forskning har vist at den beste forutsetningen for framtidig suksess er en følelse av selvaktelse. Montessoriprogrammet, basert på selvstyrte, ikke- konkurrerende aktiviteter, hjelper barnet med å utvikle godt selvbilde og selvtillit til å møte utfordringer og forandring med optimisme.

Den viktigste måten barna blir introdusert til materialene i klasserommet på, er gjennom en nøye presentasjon. En presentasjon blir gjennomført av læreren ved at han rolig og nøyaktig bruker materialene på den tiltenkte måten, mens ett eller en gruppe av barn observerer. Unødvendige ord og bevegelser skal unngås under en demonstrasjon, aktiviteten blir delt opp i trinn, for å øke forståelsen, slik at det er størst mulig sjanse for at barnet skal lykkes når det selv skal bruke materialene. Et spesielt interessant moment kan trekkes fram for å tiltrekke barnet til materialene.

Iblant kan det være riktig og ønskelig fra lærerens side å instruere barnet direkte. Dette vil vanligvis skje i enkelttilfeller etter at gjentatte konsentrerte arbeidsøkter med materialene har blitt observert. Læreren kan da på nytt presentere øvelsen for å vise variasjoner eller påbygninger, eller for å hjelpe barnet med å lære begrepene som er brukes.

En essensiell del av læringsmiljøet er de andre barna i det. Monterssoriklasserommet gir mange ulike muligheter for å få venner, samarbeide med andre, utvikle omtanke for andre, lære hvordan man samarbeider og skaper en sans for uavhengighet.

I de forberedte omgivelsene er samarbeid og en følelse for samhold en viktig del. Individuelle forskjeller blir lett akseptert og satt pris på, mens hvert barn blir behandlet og undervist som et individ. Barn i ulike aldre er sammen i samme gruppe. Dette gir uendelige muligheter til læring og hjelper til med å skape en følelse av familie der alle bidrar og tar ansvar for at det fungerer og opprettholder samfunnet i klasserommet.

På grunn av de aldersblandede gruppene, har klasserommet en arv. De eldre elevene er ledere, veiledere og fungerer som modeller for de yngre elevene. De eldre elevene tjener også på å hjelpe de yngre, opprettholder tidligere lærte ferdigheter, kunnskap og tjener på tilfredsstillelsen ved å hjelpe andre. Aldersblandingen gir også muligheter for flere trygge, varende og meningsfulle vennskap.

Barnas sosiale liv er et vitalt aspekt i Monterssoriklasserommet og i læreplanen. Ved å assistere de sosiale evnene, utviklingen og mulighetene hos barna gir dette et viktig bidrag til et effektivt Montessori program. Det er viktig at kompleksiteten og opp- og nedturene i forhold mellom barna, blir støttet og forstørret av voksne som er følsomme overfor barnas behov og sosiale utvikling

Maria Montessori uttalte at barn har en naturlig tendens til læring, at læringstrinn eksisterer, der det burde være korresponderende undervisningsforhold og riktig utdannede lærere til å "forberede omgivelsene". Barnet lærer uavhengig ved å bruke komponentene i omgivelsene: læreren veileder og observerer barnet som velger sin aktivitet. Læreren er bindeleddet mellom barnet og omgivelsene. Læringsomgivelsene dyrker individualisering, friheten til valg, konsentrasjon, uavhengighet, kunnskaper til problemløsing, sosial interaksjon, intern justis og kompetanse i grunnleggende kunnskaper.

(To til fjorten måneder)
Nido er et italiensk ord som betyr "reir". Nidoen beskytter og gir læringsopplevelser for babyer fra to til fjorten måneder. Et Montessorimiljø for spedbarn kan sees på som en tilpasset kontinuitet mellom to grunnleggende behov for et utviklende spedbarn. På den ene siden er det bundne fellesskap mellom voksen og barn, mens på den andre er støtte til en voksende følelse av selvet og uavhengighet. De forberedte omgivelsene er karakterisert ved orden, enkelhet og skjønnhet, som møter barnets behov.

Nidoen er delt inn i fem områder: bevegelse, spising, soving, fysisk omsorg og utendørsaktiviteter. Fokuset i spedbarnets omgivelser er å skape grunnleggende tillit i barnet. Først og fremst i omgivelsene er den voksne som bryr seg, gir respektfull respons til barnets behov, både fysisk og psykisk, og videresender budskapet om ubetinget kjærlighet og aksept.

(14 til 36 måneder)
Småbarnets klasserom gir svært unge barn et unikt år med egenutvikling i en øm atmosfære av spesiell forståelse, respekt og støtte. Det er unikt i at det gir en veldig spesifikk struktur som tilfredsstiller de sosiale, fysiske, følelsesmessige og psykologiske behovene hos hvert barn.

I disse omgivelsene er rom for bevegelse, individuelt arbeid, og plass for gruppeaktiviteter. Spiseområdet og soveområdet er separate fra de andre områdene. Alt i omgivelsene er proporsjonale med barnets størrelse og er designet til å være trygge og estetisk behagelige for barn. Småbarnets klasserom er enklere og har et roligere tempo enn tidlig barndoms klasserom (tre til seks år).

Småbarn blir gitt muligheter til å jobbe med utvikingen av språkkunnskaper, kunst, musikalsk sans, og praktisk liv. Det praktiske livet er spesielt vektlagt ettersom aktivitetene i dette området gir barna sjansen til å utvikle ferdigheter til å ta vare på seg selv og deres omgivelser i de følgende områdene: bevegelseskontroll, ynde og høflighet. Praktisk livs aktiviteter er enkle og kan bli gjennomført av hvert enkelt barn. De tilbyr repeterende gjennomføringer, som hjelper barnet med å få mønstre for rekkefølge og sekvenser. På grunn av at dette er svært reelle aktiviteter, får hvert barn en grunninnføring i virkelighet, oppbyggingen av barnets selvtillit er det ultimate målet og dette er oppnådd gjennom repeterte suksesser innen disse aktivitetene.

Gjennom sang og dans, og valgfrihet, har småbarnet tilgang til et utvalg av store muskelaktiviteter som gir dem muligheter til å hoppe, klatre, balansere, krype eller hoppe på et ben. Disse øvelsene, i tillegg til kreativt kunstneriske aktiviteter, er tilbudt barnet å velge mellom. Denne friheten på et trygt sted er viktig i småbarnsprogrammet. Uansett er det alltid farget av to viktige grenser som barnet vil tjene på hele livet: respekt for andre og respekt for miljøet.

( tre til seks år)
Montessoriklasserommet er et "levende rom" for barn. Barna velger sine aktiviteter fra åpne hyller med selvrettende materiell og jobber i avgrensede arbeidsområder - ved bord eller på matter på gulvet. Over en tidsperiode utvikler barna seg til at de blir et "normalisert samfunn" der de jobber med høy konsentrasjon og få forstyrrelser. Klasserommet har følgende komponenter:

Praktisk livs øvelser forstørrer utviklingen av oppgaveorganisering og kognitiv rekkefølge gjennom å ta vare på seg selv, på miljøet, øvelser i ynde og høflighet, og raffinering av fysisk bevegelse og koordinering. De sensatoriske øvelsene gjør barnet i stand til å sette i rekkefølge, klassifisere, sette i serie, og beskrive sensatoriske inntrykk i forhold til hverandre, lengde, bredde, temperatur, masse, farge, osv. Montessoris mattematikkmateriell, gjennom konkrete manipulerende materiell, lar barnet internalisere konsept om tall, symbol, sekvens, operasjoner, og pugging av grunnleggende fakta.

Språkarbeid inkluderer muntlig språkutvikling, skrevne uttrykk, lesing, læring av grammatikk, kreativ dramatikk, og litteratur for barn. Grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing er utviklet gjennom bruk av sandpapirbokstaver (løse alfabetbokstaver), og forskjellige presentasjoner lar barna enkelt sette sammen lyder og symbol og uttrykke sine tanker gjennom skriving.

Barnet blir også presentert for geografi, historie, livsvitenskaper, musikk, kunst og bevegelseslære.

Så å si hvert rom vil også ha en elliptisk linje på gulvet. Denne er oftest brukt til å "gå på linjen" -aktiviteter som hjelper barna med å utvikle grasiøse bevegelser og for "det stille spillet" der barna kan øve på å sitte uten å lage lyd. Linjen er også ofte brukt som et stort møteområde. Det er her, eller i et annet utpekt område, at klasser møtes som en helhet. Ofte vil klasser ha et eller to store gruppemøter hver dag. Et vil vanligvis tjene som et åpningsmøte og bli etterfulgt av en mer individuell arbeidsperiode, og et annet vil tjene som avslutning eller tradisjonell gruppetid som følger den neste aktiviteten (for eksempel tid utendørs, lunsj, fritid, osv.) Gruppemøtet kan bli brukt til store gruppers presentasjoner av materiell, bevegelse, og musikkaktiviteter, gruppefeiringer, snacks, leker og diskusjoner.

 

( seks til tolv år) Omgivelsene bygger på førskolens erfaringer, reflekterer et nytt stadium i selvutvikling, og tilbyr det følgende:

En integrering av forskjellige kunstformer, vitenskaper, geografi, historie, og språk som vekker fantasien og abstraksjonen hos barneskoleeleven.

Presentasjonen av kunnskap som en del av et stort spekter av skrevet materiale som forteller om opphavet til jorden, livet, menneskesamfunn (jordbruk og urbant liv), om imperier, og om moderne historie, alltid i sammenheng med slektskapen til livet. Presentasjonen av et formelt vitenskapelig språk innen zoologi, botanikk, antropologi, geografi, geologi, osv., gir barnet tilgang til riktig, organisert informasjon som reflekterer barnets intelligens og interesser.

Bruken av tidslinjer, bildekart, og andre visuelle hjelpemidler gir et lingvistisk og visuelt overblikk over de første prinsipper i zoologi, antropologi, geografi, og geologi.

Matematikkpensumet er presentert med konkret materiell som samtidig avslører konseptene i aritmetikk, geometri og algebra.

Voksne som er utdannet innen Montessoripedagogikken er i stand til å integrere undervisning i alle fag, ikke isolerte disipliner, men som en del i en hel intellektuell tradisjon. Vektleggingen av en åpen utforskning og studie i dybden bruker også førstehånds og annenhånds kilder (bøker) i tillegg til annet materiell.

"Å gå ut" gjør skolen i stand til stadig å bruke ressurser i lokalsamfunnet som går ut over de fire veggene i et klasserom.

Foreldrene til en Montessorielev vil ha muligheten til å bli involvert i Montessoriprogrammet. Foreldre lærer mer om Montessori ved å:

  • komme på orienteringsmøter som forklarer programmet.
  • Komme på møter hvor de unike aspektene ved et spesielt klasserom i tillegg til detaljene i Montessoripensumet blir presentert.
  • Komme på åpent hus, hvor barna, og foreldrenes og søsknenes vert/vertinne, presenterer deres yndlingsaktiviteter.
  • Komme på foreldres diskusjonsgrupper som tar for seg aspekter av barns oppdragelse, hjemmemiljø, og barnepsykologi.
  • Observere klassen og diskutere observasjoner med barnets lærer.
  • Få et regelmessig utgitt nyhetsblad som inkluderer en kalender med informasjon om store hendelser på skolen, bokanmeldelser, og en liste over behov og ønsker om hjelp.

I tillegg til foreldreopplæring, som er designet til i hovedsak orientere de nye foreldrene og holde de andre foreldrene informert, kan foreldrene danne Foreldre Organisasjoner som koordinerer frivillige aktiviteter, planlegger og gjennomfører inntektsbringende aktiviteter, og gir støtte til skolens ansatte.

Nå som du har lært det grunnleggende i Montessoriopplæringen, hvordan bruker du denne informasjonen til å finne den beste skolen for ditt barn? En skole bør bli vurdert ut fra disse faktorene:

  • Filosofi
  • Fysisk lokalisering
  • Program
  • Elever
  • Dedikering til Montessoriprinsippene om observasjon, individuell frihet, og forberedelse av miljøet.

Hvis du ønsker en Montessoriopplæring for ditt barn, må du først ha gjort nok lesing om emnet til å vite hvordan din egen filosofi om barneoppdragelse og opplæring er lik og ulik fra det som tilbys i en Montessoriskole. Før du drar for å observere en skole må du sette opp en mental liste over kriteria og vite akkurat hva du ser etter som passer ditt barns behov. Det er viktig å finne en skoleatmosfære som er forenlig med hjemmemiljøet, heller enn en som er det motsatte av det. Barn lærer mye mer av å imitere det de ser og gjør, enn det de hører.

På grunn av individuelle tilpasninger og tolkninger, er alle Montessoriskoler litt forskjellige. Disse forskjellene kan være små eller avgjørende, men det vil alltid være felles elementer:

  • Omgivelser med møbler i barnas størrelser
  • Et utvalg av læringsmateriell på hyller
  • Barna er frie til å flytte rundt mens de gjør sine disiplinerte oppgaver - alene eller i små grupper innen et tre års spenn
  • Lærere som observerer og veileder aktivitetene i barnas integrasjon og rapportene mellom lærerne og barna bør være positive.

Husk at et hvert klasserom kan ha en imponerende samling av materiell og det overflatiske inntrykket av en "god skole", men det er mye mer som kan observeres enn bare det. Du ønsker et sted hvor ditt barn kan føle seg lykkelig og trygg mens han lærer, der han er behandlet og respektert som et individ og hvor han føler seg hjemme i omgivelsene mens han blir klar over hva som er forventet av ham i denne nye situasjonen. Et barns første skoleopplevelse har en stor effekt på hans framtidige følelser for skole og læringsprosess, derfor er det viktig å ta en klok beslutning i disse tidlige årene i ditt barns utdanningserfaring.

Hva Montessori kan gjøre for ditt barn avhenger i stor grad av hvordan hans veileder (lærer) tolker og tilegner seg Montessorifilosofien og prinsippene i en konkret situasjon. Den største tjenesten du kan gjøre for ditt barn, når han har blitt tatt opp i en Montessoriskole, er å bli aktivt involvert selv.

Utbyttet av din investering i Montessori vil bli større hvis det er en sammenheng mellom ditt hjem og ditt barns klasserom. Dette betyr ikke at du skal plassere Montessorimateriell i stua. Det betyr at du bør ta Montessoriperspektivet, dine holdninger, din rytme, dine forventninger, og de grensene du setter for ditt barn inn i de prinsippene som Maria Montessori utviklet for sine lærere - prinsipper som kom fra hennes livslange observasjon av barnas natur. For å oppnå dette perspektivet kan du lese Montessoris bøker, komme på foreldres informasjonsmøter på ditt barns skole, og/eller bli med i en Montessori diskusjonsgruppe.

Montessoribarn er uvanlig tilpasningsdyktige. De har lært å jobbe individuelt og i grupper. Siden de er blitt oppmuntret til å ta avgjørelser i ung alder, er disse barna problemløsere som kan ta valg og disponere tiden godt. De har også blitt oppmuntret til å diskutere sitt arbeid fritt med andre og gode kommunikasjonsferdigheter letter veien inn i nye omgivelser og forhold.

For å hjelpe overgangen, må god kommunikasjon mellom Montessoriskolen og de tradisjonelle skolene bli vedlikeholdt. Montessoriforeldre og lærere kan besøke de tradisjonelle skolene og forberede barnet på det som vil bli annerledes. Lærere fra tradisjonelle skoler kan bli oppfordret til å besøke Montessoriklassene for å observere nivået i det akademiske arbeidet.

En hver god lærer vil møte et barn på barnets eget nivå av utvikling og gjøre de nødvendige justeringer for det som allerede er lært. Det er viktig for foreldre å overvåke deres barns arbeid i den nye akademiske situasjonen og å holde nær kontakt med deres barns lærere. Foreldre og lærere som jobber sammen kan forsikre at barnet fortsetter å være glad i å lære, som de har tilegnet seg gjennom Montessori.

De vaner og ferdigheter som et barn tilegner seg i et Montessoriklasserom er gode for et helt liv. De vil hjelpe ham til å jobbe mer effektivt, å observere mer nøye og å konsentrere seg mer effektivt, uansett hva han gjør. Hvis han er i et stimulerende miljø, enten hjemme eller på skolen, vil hans selvlæring - som er den eneste virkelige læring - fortsette.

Forskning har vist at den beste forutsetning for framtidig suksess er selvtillit. Montessoriprogrammene, basert på selvdirigerte, ikke-konkurrerende aktiviteter, hjelper barn å utvikle gode selvbilder og selvtillit til å møte utfordringer og forandringer med optimisme.

Redaktøren vil takke de følgende personer for informasjonen til denne innføringen. Gjennom denne introduksjonen til Montessori har vi bare inkludert en liten del av den uendelige informasjonen vi har tilegnet oss gjennom de følgende bøker og artikler. Vær så snill å ta deg tid til å besøke vårt offentlige bibliotek, bokhandel, eller en Montessoriskole for å få muligheten til å få en enda bedre oversikt.

The Essensial Montessori - Elizabeth Hainstock

Implementing Montessori Education in the Public Sector - David Kahn

An Introduction to Montessori - Cam Gordon

A Parent's guide to the Montessori Classroom - Aline D. Wolf Montessori Education - American Montessori Society